Trykkbølge­behandling

Hva er trykkbølgebehandling?

Trykkbølgebehandling, på engelsk extracorporeal shockwave therapy (ESWT), er en behandlingsform der radiell, mekanisk trykk sendes inn i kroppens vev gjennom en applikator, altså håndstykket på trykkbølgemaskinen. Hvert trykk kommer i en frekvensserie som kan justeres; det vanligste er om lag 15 impulser i sekundet.

Mellom hvert slag oppstår det et positivt mekanisk trykk inne i vevet, og en negativ fase i pausen mellom impulsene. Differansen mellom positivt og negativt trykk beskrives i fysikken som en sjokkbølge. Derfor kalles det shockwave therapy på engelsk. Sjokkbølgene skaper tydelige bevegelser og ringvirkninger inn i dybden av vevet, litt som når du kaster en stein i et basseng og bølgene sprer seg. Bølgene beveger seg innover til de møter beinvev, og totalt gir dette store bevegelser som kan påvirke vevet på flere måter.

Behandlingen brukes primært ved overbelastninger i sener, harde muskelspenninger og knuter eller smertepunkter i kroppen. Jeg er sertifisert i metoden gjennom Atrad og holder kurs i den.

Virkningsmekanismer

En sentral del av effekten handler om å sette i gang kroppens egen evne til å lege seg selv, blant annet ved å frigjøre signalstoffer og enzymer som ligger lagret i kroppens eget vev.

Ved en akutt seneskade frigjøres disse signalstoffene ofte av seg selv. Da er det som regel nok å avlaste og unngå smerteprovokasjon, så ordner kroppen opp gjennom naturlig reparasjon. Ved en kronisk, degenerert tilstand, som en langvarig overbelastning, skjer det ofte en gradvis nedbrytning av senestrukturen. Slitasjen er så småskala at kroppens eget reparasjonssystem ikke blir aktivert. Da er det ofte ingen tilgjengelige signalstoffer som igangsetter ønsket tilheling.

Trykkbølger kan da skape små mikrotraumer i vevet og frigjøre nettopp de signalstoffene kroppen trenger for å starte helingsprosessen på nytt. I tillegg kan den oscillerende, bevegelige, mekaniske behandlingen virke frigjørende på bindevev, slik at et område kan oppleves mykere og friere relativt umiddelbart etter behandlingen.

Mange opplever også en lokal, smertedempende effekt rett etter behandlingen. Denne effekten er midlertidig, men kan gjøre det lettere å komme i gang med bevegelse og trening i dagene etterpå.

Apparatet

Jeg benytter EMS sin trykkbølgemaskin levert fra AlfaCare. Dette er samme type utstyr som er brukt i mesteparten av den vitenskapelige litteraturen jeg legger til grunn for metoden. Trykket på maskinen måles og justeres i bar; behandlingen går opp til 4 bar, avhengig av plage og hva du tåler.

Slik foregår behandlingen

Behandlingen gjøres uten bedøvelse. Applikatoren føres over det ømme området mens du ligger eller sitter. Det banker og kan kjennes ubehagelig der du er øm; styrken justeres etter hva du tåler. Noen kjenner seg litt sår i området i et døgn eller to etterpå.

Et vanlig forløp er 4–6 behandlinger, omtrent én gang per uke. Det bør gå minst 3–4 døgn mellom to behandlinger, slik at kroppens akutte responser får tid til å virke. Noen ganger kan det være aktuelt med mer enn seks behandlinger, men da må det være tydelige tegn til forbedring i løpet av de første fem til seks gangene. Har det ikke skjedd noen endring etter 5–6 behandlinger, bør trykkbølge som modalitet revurderes.

Jeg bruker trykkbølge som et tillegg til tilpasset trening og annen behandling, ikke som eneste tiltak. Treningen og den gradvise opptrappingen er det som bærer over tid.

Kontraindikasjoner

Trykkbølgebehandling skal ikke brukes ved graviditet eller akutte inflammasjoner i området som skal behandles.

Må vurderes før behandling

Blødersykdommer og blodfortynnende medisin: Det kan oppstå små blødninger i vevet der behandlingen gjøres. Ved blødersykdommer bør blodverdier som sier noe om blodets koagulasjonsevne være på plass før vi starter.

Epilepsi: Ved alvorlig epilepsi kan maskinens repeterende frekvens i sjeldne tilfeller fremprovosere anfall. Dette vurderes individuelt.

Barn: Små barn under ti år bør ikke behandles med trykkbølge. Hos barn og unge som ikke er ferdig utvokst, utvises det forsiktighet ved behandling rett over vekstsoner i skjelettet, der epifyseskivene (vekstplatene) ennå ikke er lukket. Trykket som utvikles i apparatet, er langt unna det som kreves for at epifyseskiver skal lukkes, men det anbefales likevel å behandle med varsomhet.

Andre forhold: Behandling rett over pacemaker, rett over blodårer eller høyt i nakken unngås, blant annet på grunn av fare for tinnitus.

Når det kan være aktuelt

Typiske plager er hælsmerter under foten (plantar fasciopati), akillesplager og senerelaterte plager i skulder, underarm og albue. NICE, det britiske kunnskapsorganet for helsetjenester, har egen veiledning om trykkbølgebehandling ved plantar fasciitt som ikke har bedret seg av annen behandling.

Det finnes god vitenskapelig dokumentasjon for effekt ved kroniske seneplager i akilles, plantar fascia (seneplaten under foten), skulder og underarm. Studiene er ofte relativt små, men med god effekt. Dokumentasjonen varierer mellom ulike plager. Ved skuldersmerter generelt er tilpasset trening det best dokumenterte, men trykkbølge kan være aktuelt ved utvalgte seneplager.

Erfaring

Jeg har brukt trykkbølgebehandling i over tyve år, og var blant de første terapeutene i Norge som begynte å behandle med metoden. Etter lang erfaring anser jeg trykkbølge som gullstandard ved mange seneplager, gjerne i kombinasjon med trening og annen behandling.

Forskning

Det finnes en rekke randomiserte studier på radiell trykkbølge, blant annet ved akillesplager, hælsmerter og albue. Her samler jeg en oversikt over titler, og to artikler med sammenfatning og PDF.

Se forskningsartikler

Relatert

Forskning på trykkbølgebehandling
Idrettsskader
Fysioterapi
Priser
Alle tjenester

Kilde: «Extracorporeal shockwave therapy for refractory plantar fasciitis», NICE interventional procedures guidance IPG311 (publisert 26. august 2009).