Kinesiotaping

Kinesiotaping er elastisk teip som legges på huden over et område som er vondt eller belastet. Jeg har holdt kurs i metoden siden 2007, i samarbeid med AlfaCare, for over 3500 fagpersoner, og er sertifisert instruktør gjennom Kinesio University. Jeg har også vært mentor for to forskningsstudier (RCT) om kinesiotaping ved masterprogrammet i idrettsfysioterapi, og forelest på fagkongresser i Norge og internasjonalt, blant annet om virkningsmekanismene.

Hva teipen kan gjøre

Når jeg forklarer kinesiotaping, legger jeg vekt på forklaringsmodeller, altså hvordan vi forstår hvorfor og hvordan teipen kan virke. Forskningsbildet er blandet: mange studier er små, og resultatene spriker. Likevel ser jeg et tydelig mønster: de studiene som er best utformet, har hypoteser som samsvarer med måten tapen anbefales brukt på. Det gir et mer troverdig grunnlag enn å se på effekt alene.

Min erfaring og min faglige forståelse er at effekten oppstår i samvirkningen mellom hud, bindevev og tape. Måten tapen påføres huden kan løfte, skyve eller komprimere vevet, og alt etter hva kroppen trenger, kan ulike tapeteknikker benyttes for å gi nettopp det. Målet er alltid å bruke teknikker som fører kroppen i retning av balanse og homeostase, kroppens naturlige likevekt. Det stiller krav til den som taper: man må forstå hva kroppen trenger, ikke bare hvordan man legger teip.

Et eksempel: når det er stramt i bindevevet, fungerer vevet rundt et område (muskel, sene eller ledd) ikke optimalt. Det kan gi redusert bevegelighet, smerte, redusert kraft eller nummenhet. Da benyttes teknikker som løfter hud og bindevev og gir mer plass. Denne løfte-effekten er helt unik for elastisk tape og kan ikke skapes med rigid tape.

Andre teknikker kan fremme sirkulasjon, for eksempel bidra til økt lymfedrenasje og blodsirkulasjon. Studier viser tydelig endring i lymfe- og blodsirkulasjon når riktig teknikk er benyttet. Noen ganger trenger kroppen støtte, og da kan teknikker med mer komprimering være aktuelle.

Fordelen med elastisk kinesiotape er at den puster, tåler vann og er designet for å være på kroppen over flere dager, ofte opp mot en uke, og enkelte ganger lenger, uten at huden blir irritert.

Tapen er et komplementerende tiltak, ofte i kombinasjon med trening og annen behandling. Enkelte ganger er tapingen det som får kroppen i balanse, og da står den godt alene. I praksis starter jeg ofte med tape: brukt riktig er det et meget potent virkemiddel.

Forskningsstøtte

Under samler jeg studier om innklemming i skulderen (impingement) og nedsatt kontroll av skulderbladet (skapulardyskinesi), postoperative smerter, ryggplager hos gravide i siste trimester, artrose i kne og beslektede plager, områder jeg ofte behandler med tape og som ofte responderer godt. Forskningsbildet er fortsatt blandet; dette er et utvalg, ikke en full oversikt.

Se forskningsartikler med sammendrag

Slik gjør vi det

Teipen legges etter hvor du har plager og hva vi vil oppnå. Den sitter som regel i noen dager, tåler dusj og trening, og skal ikke stramme eller klø. Kjennes den ubehagelig, tar du den av. Ved kjent lateksallergi, sår hud, eksem eller infeksjon i området lar vi det være.

Eksempel fra kurs: skulder og skulderblad

Dette er et eksempel fra en deltaker på et av mine kurs. Hun hadde kraftig bursitt (slimposebetennelse) i høyre skulder. I videoen sjekker jeg skulderbladet og kontrollen av det, og viser funksjon før og etter taping. Etter taping hadde hun ingen smerte ved bevegelse av armen.

Relatert

Idrettsskader
Fysioterapi
Alle tjenester
Forskning på kinesiotaping
Omtale: kinesiotape i Bergens Tidende (annonsørinnhold)